fredag 4. mars 2011

Sjuk


Så var det morgon igjen. Eg stod opp ekstra tidleg. Så tidleg at ingen andre kunne ha stått opp. Eg ville koma litt før på jobben. Slik at eg fekk førebudd meg litt ekstra.

Eg såg ut det mørke vindauget. Ein bil køyrde forbi i stor fart. Hjula freste mot grusvegen. Det varte berre ein liten augneblink. Så var bilen borte. Kvifor køyrde den bilen forbi her? I slik stor fart?
Eg satte på radioen. Det var dei same nyhenda som i går. Kokte kaffe. Smurte matpakken. Ordna tinga. Gjekk ut.
Det var framleis tidleg då bussturen var over, og eg hadde satt meg inne på kontoret. Ingen andre var der. Ljoset i taket og røyra susa. Eg prøvde å førebu meg. men uansett kor tidleg eg var, så gjekk denne tida for fort. Kollegaene kom inn. Ein etter ein. Sa hei. Og så braka det laus.
Utover ettermiddagen ringte eg heim og spurte om det var greit at eg jobba litt ekstra. Ville gjerne førebu meg. Få gjort alt som eg ikkje hadde fått tid til før.
Så. Medan eg sat der. Så kjende eg det. Det verka i ryggen. Og i fleire og fleire av ledda. Det svimla. Eg byrja å bli varm.
Fan, fan, fan! Dette passa ikkje! Det var tusen ting eg skulle få gjort.
-Herre Gud, sa kona. Kom deg opp på loftet, og bli der! Ho stod lengst borte i hjørnet, medan eg kreka meg opp trappa.
-Du har vel sete og pilla deg i nasen, der borte på jobben din, sa ho. -Ikkje så rart at du har blitt smitta. Eg set mat til deg etterkvart i trappa.
Eg la meg i gjestesenga. Det gule ljoset sang rundt i ein ring over hovudet mitt. Det snurra og snurra. Fortare og fortare. og jobben. Alt eg ikkje fekk gjort. Og ute luska det kanskje kriminelle. Og barnet. Fan, barnet. Og ljoset rasa nå. Det buldra. Rundt, rundt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar